Hjem

Vestfold Geologiforening

Geologiforeningen – samlingspunktet.

 

Alle naturinteresserte mennesker har et felles interessefelt - naturmangfold. Vi har spesialisert oss på hva som finnes litt lengre under føttene våre. Alt som vokser og gror/dyreliv har utgangspunktet i stein og dens egenskaper.

Foreningens medlemmer er fra 5 år til nesten 100 år, med felles glede over hva som finnes der ute i vårt naturhistoriske skattkammer.

 

 

 

 

 

I Vestfold:

 

 

 

Steingærne mennesker!

 

Alle mennesker har eller har hatt et forhold til noe som har med stein å gjøre.

Du har tatt med deg en suvenir fra en plass du har vært, plukket opp en på stranda, funnet en i hagen, funnet krystaller i fjellet eller kanskje en meteoritt.

Den undringen som gjør at du plukker opp akkurat den steinen er innfallsvinkelen til hobbyen vår.

Steingal - og stolt av å kunne kalle seg det!

 

Hva skjer:

 

 

17-24. juni, (Søn-søn) - Tur til Gotland.

 

20-22. juli, (Fre-søn) - Eidsfoss 20.års jubileum.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vulkantur i Vestfold, med Henrik Heyer.

Foto: Monica Ravn

Mølen og restene etter Brunlanesvulkanen.

 

De fleste har hørt om området Mølen Rullesteinstranda! Unntatt surfere og lokalbefolkning så har de færreste av oss kjennskap til Mølens naboområde, Saltstein. Her finnes også sjeldne spor etter den såkalte Brunlanesvulkanen.

Norges geologiske undersøkelse. (NGU)

Larvikitt. Foto: Monica Ravn

 

Larvikitt er en dypbergart i bergartsgruppen monzonitt, som bare finnes i Vestfold og Telemark. Denne bergarten ble dannet for rundt 290-300 millioner år siden i forbindelse med vulkansk aktivitet i det geologene kaller Oslofeltet.

 

En dypbergart er noe som har størknet under overflaten i jordskorpen. Dette er i larvikittens tilfelle magmakammere som har "dødd ut" og størknet sakte. Krystallene i bergarten har fått lov til å utvikle seg og danner det fargespekkede mangfoldet som finnes i bergarten.

 

I larvikitten finnes det ganger med pegmatitt hvor mineralene har fått lov til å krystalisere seg bedre enn i moderbergarten. Dette er Norges mest mineralrike område som er kjent over hele verden. Her finnes det mange førstegangsbeskrevende prøver og det dukker stadig opp flere.

Foto: Monica Ravn

Velkommen til alle som har interesse

for stein og natur

 

 

 

Hva kan vi tilby deg som er nysgjerrig?

 

Hovedoppgaven foreningen har er å bidra med kunnskap og lærdom om alt innen faget geologi – læren om jordens opprinnelse.

– Og alle temaene som kommer under her er vi interessert i:

 

Mineraler Krystaller Fossiler Dinosaurer Smykkesteiner Edelsteiner Bergarter Meteoritter Petrologi Metaller Stjernestøv Landskapsformer Gullvasking Vulkaner

Hverdagsmineraler Mobiltelefonmineraler Platetektonikk Bergverkshistorie Gruvevandring

Turer i brudd og utmark Botanikk kontra steingrunn Nyttestein Bygningstein Utvinning

 

Vi har samlet alle som synes stein er gøy, spennende og interessant under et tak. Bli med du også for å dele gleden ved å være steingal!

 

Månesteinen kalles også kryptoperthitt. Månestein blir brukt som smykkestein og er en natrium-rik feltspat som viser shillereffekt. Månestein av smykkesteinskvalitet finnes i hele søndre Vestfold - Verdens Ende, Sandefjord, Stavern og Tvedalen.

Kronjuvelene i Danmark skal visstnok inneholde en bit av månesteinen fra Ula. Forekomsten av månestein i Ula har lidd hardt under utallige geologiske ekspedisjoner som har gjort betydelige uttak av denne sjeldne steinen. Blant annet av en tysk ekspedisjon under 2. verdenskrig. Det er også tatt ut hele krystaller av fjellene i Ula. Hele månesteinsforekomsten ble fredet i 1980, senere kalt Ula Naturminne. God skilting og forklaring finnes på forekomsten.

 

Rombeporfyr. Foto: Monica Ravn

Rombeporfyr er dagbergarten til larvikitt.Denne forekommer i Oslofeltet, på Killemanjaro i Øst-Afrika og på Mt. Erebus i Antarktis. Rombeporfyr ble beskrevet første gang fra Tjuvholmen i Oslo i 1806. Nordre Vestfold er beriket med svært mange strømmer av rombeporfyr i det vi kaller Vestfold lavaplatå.

 

I Oslofeltet forekommer rombeporfyr i to-tre større områder: Krokskogen, nordre Vestfold, vestre Bærum ved Kolsåstoppen. Disse kom opp i dagen via vulkanisme som var en følge av oppsprekning av Osloriften. Bergarten ble dannet for 290 - 300 millioner år siden i den geologiske perioden perm. Lavaen spredde seg ut over store områder da dette var en tyntflytende masse og kunne renne flere kilometer av gårde.

 

Navnet rombeporfyr kommer av de rombeformede feltspatkrystallene som danner hovedmineralet i bergarten. Krystallene kan også sees som firkanter, da kløvretningen på steinen ligger med krystallretningen. Det er pr. i dag registrert over 100 forskjellige strømmer av RP. Alle har sitt eget særpreg med større eller mindre feltspatkrystaller som er spredt eller fortettet i bergarten. Disse er fordelt over hele Oslofeltet og har fått navn etter lokal opprinnelse. Den gamle betegnelsen med RP 2 -33 er gått ut av nomenklaturen.

 

Bergarten betegnes som en skjeldenhet, men kan finnes utallige steder etter siste istids materialtransport. Du vil finne rullestein med rombeporfyr over store deler av sørnorge og på stranden i Skagen, Danmark.

Bøkeskogen. Foto: Monica Ravn

Foto: Monica Ravn

Bøkeskogen i Larvik.

 

Gea Norvegica Geopark forteller:

 

-Like under de vakre bøkene og den glisne skogbunnen ligger Ra-morenen, et resultat av den siste store kuldeperioden i Skandinavia for 12–13 000 år siden.

 

Foran innlandsisen, som dekket hele Skandinavia, avsatte is og breelver stein, grus og leire, fraktet fra store deler av Sørøst-Norge. Dette resulterte i en morene som er den største sammenhengende istidsavsetningen på Fastlands-Norge. Morenen ble dannet på havets bunn, men på grunn av landhevingen som fulgte etter at isen forsvant, har morenen gjennom lang tid blitt utsatt for bølger, som har sortert materialet i ryggen. Rester av skjell i morenen er et tegn på dette. Vann og vind har flyttet på materialet og omdannet ryggen. Dette er utgangspunkt for dannelsen av ulike jordsmonn og landskapstyper på og omkring Raet.

 

Farris.

Nede i morenen ligger tette leirlag i veksling med grovere, grusrike lag. Vannføring gjennom disse grusrike lagene er opphavet til Kong Olav V kilden – og produksjon av mineralvannet Farris.

Kilde: Gea Norvegica UNESCO Global Geopark

 

Geoparken omfatter bl.a: kommunene Larvik og Lardal i Vestfold.

 

 

http://geoparken.no

 

 

 

Om Gea Norvegica UNESCO Global Geopark.

 

Gea Norvegica UNESCO Global Geopark er et område med en unik geologi og natur- og kulturhistorie. Geoparken er et avgrenset område på 3000 km2 og ligger i Telemark og Vestfold fylker og innbefatter kommunene Bamble, Kragerø, Lardal, Larvik, Nome, Porsgrunn, Siljan og Skien.

 

I november 2015 vedtok UNESCO en ny "site designation" UNESCO Global Geoparks, og Gea Norvegica Geopark fikk dermed utmerkelsen UNESCO Global Geopark.

 

For mer informasjon om UNESCO global Geoparks se UNESCO sin side om Geoparker og Global Geoparks Network.

 

Visjon

 

”Geoparken skal spre kunnskap om vår geologiske naturarv og sammenhengene mellom geologiske prosesser og vår eksistens”.

 

Mål

 

Gea Norvegica UNESCO Global Geopark skal:

 

Formidle om geologiske prosessers betydning for samfunnet.

Være et kompetansesenter for bærekraftig bruk av den geologiske naturarven

Tilrettelegge regionens geologiske attraksjoner

Synliggjøre regionens geologiske, historiske, kulturelle og økologiske kvaliteter

Bruke natur- og kulturarven til å styrke identitet og stolthet.

 

Hva er vårt grunnlag for å være en UNESCO Global Geopark?

 

Dette området har et ekstremt stort geologisk mangfold både i norsk og internasjonal sammenheng.

Flere geologiske lokaliteter i geoparken er i Europeisk og internasjonal toppklasse.

Vi har levd av geologiske ressurser i denne regionen i minst 500 år. Særlig jernmalm/jernverkene har vært viktig i århundrer. Det var her Norge blei industrialisert (jernverksindustrien tidlig på 1600-tallet), det ble tidlig et industrielt tyngdepunkt i Norge og området er fremdeles et av landets viktigste industriklustere.

Det er lett å vise sammenhengen mellom variasjoner i det geologiske grunnlaget og viktige deler av vår samfunnsutvikling (bosetting, landbruk, kultur, industri).

Klare sammenhenger mellom geologisk mangfold og biologisk mangfold.

 

Eierforhold.

 

Gea Norvegica Geopark er eiet av Telemark og Vestfold fylkeskommuner, samt kommunene Bamble, Kragerø, Lardal, Larvik, Nome, Porsgrunn, Siljan og Skien.

 

 

 

Eksempler på bergarter i Vestfold

Share

Facebook

Google+

Twitter